Bodø by - 200 år i 2016 - del III av VI
Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller
Kjøpstadens første år
Tilbake til byens etablering. Staten skulle erverve bygrunnen fra Etablissementet, en prosess som tok flere år[1] både før & etter 1821. Imidlertid klarte ikke trønderne å tjene penger på driften, så i 1828 kjøpte faktor Jakhelln handelshuset & den tomtegrunnen som ennå ikke var blitt ekspropriert til bygrunn. Christian A. Jakhelln klarte å drive videre med fortjeneste, & denne handelsborgerslekten har i år 209 års virke i Bodø & mange etterkommere.
Kjøpmann Melchior Koch ble i 1823 den tredje handelsborgeren[2] i Bodø, & hans bror Peder Ingerlaus Koch kom like etter[3] & ble prokurator, seinere fogd & sorenskriver. Peder I. Koch var byens første magistrat (tilsvarer i dag rådmann). Begge brødrenes etterkommere ble kjøpmenn. Melchior kan ha ankommet byen rundt 1816, ettersom han en periode jobbet for Gerss uten å være involvert i smuglersaken.
Jakhelln & Koch-familienes lange slektslinjer har markert seg i byens virke, både som handelsmenn & gründere, men også som talspersoner & politikere på flere arenaer; hhv en stortingsmann samt fem ordførere Jakhelln & tre ordførere Koch.
Det finnes også andre slekter som kontinuerlig har hatt tilhold i Bodø & Bodin. Fra byens første dramatiske år står lensmann Ole Løkke på Hernes sentralt, & også på hovedgårdene i landdistriktet, til dømes Hunstad & Mørkved, har slektene holdt til i generasjoner. Blant innflytterne som jobbet for Etablissementet, finner vi trønderen Niels Sjurssøn Moe[4] allerede i 1811, en av mine mange forfedre fra Bodø & Salten.
Framgangen startet etter 1860
Veksten i byen gikk utrolig sakte. Etter vel ti år bodde kanskje 100 personer her, alle i Hovedgaten. Gatekartet for 1860 viser to-tre gater & en særs spredt bebyggelse. Folketellinga[5] for Bodø by i 1845 inneholder 258 innbyggere, mens den for 1855 viser 228 innbyggere. Utviklinga var så svak at mange ønsket å frata byen kjøpstadsrettighetene for å etablere en ny by et annet sted i Nordland. I den nye bodøhistoria omtales stagnasjonen som et resultat av at kjøpmennene[6] hindret andre i å etablere handel i Bodø. Ikke alle er enige i det. Uansett startet veksten rundt 1860, & ved folketellinga fem år seinere bodde det 519 personer i byen & 3042 i Bodin. Herredet hadde hatt en jevn vekst[7] siden 1825. I byen kom veksten samtidig med de store innsigene av sild i fjordene. Dette skapte stor etterspørsel etter arbeidskraft & la grunnlag for en sterk byutvikling med butikker, banker, industri, fiskeriskole, museum, flere aviser & byplanlegging. & en økende innflytting.
I mange hundreår fulgte flyttemønstrene nordpå maten. Dvs at overbefolkning i innlandet & sørpå medførte en migrasjon mot nord & ut mot havet, der fisken var. I 1875 var folketallet blitt tredoblet til 1478 på ti år. På slutten av det 19. århundre[8] var Bodø blitt en funksjonell by som betjente et forholdsvis stort omland & gjennomgående trafikk av både fiskebåter, fraktefartøy & en gryende overklasseturisme. 16. juli 1889 besøkte keiser Wilhelm II av Tyskland byen for første gang. Han kom tilbake fem ganger.
1891 bodde 3656 personer i Bodø, mens da det nye århundret bikket talte byen 5463 innbyggere & hadde passert Bodin (4839) i antall. Veksten fra 1875 til 1900 var på hele 270 % i Bodø by & respektable 46 % i Bodin herred. Folk fikk arbeid & et bedre liv i & rundt byen. Før 1900 var det liten utvandring til Amerika, & i herredene i Salten gikk andelen av tjenestefolk ned, særlig blant menn. De dro til byen!
Fra andre steder i landet kommer fagfolk tilflyttende til mulighetenes land. Yrkestitlene viser hva en by i oppgangstidene trenger av folk. Farver Johnsen kom fra Øyer i Gudbrandsdalen, to brødre, sakførerne Schjølberg fra Nordfjordeid, los Tjærandsen & hans sønn som var handelsbetjent kom fra Etne & manufakturkjøpmann Tandberg fra Numedalen. Kjøpmann O. Johanson fra Sverige startet herreklesbutikk i 1871. Den er fortsatt i drift, sannsynligvis Norges eldste. Et interessant trekk er at det nye borgerskapets barn giftet seg med hverandre, & etterkommerne deres ble tallrike i Bodø. Hvorfor giftet innflytterne seg med hverandre? Ganske enkelt fordi det store gross var innflyttere, fra fjern & nær.
Les fortsettelsen her: Opp- & nedgangstider - Bodø brenner 1940
[1] Knut Dørum, Byen blir sentrum, Bodøs historie bind 2, 2013, kapittel 2.
[2] Axel Coldevin, Bodø bys historie 1966.
[3] Sønnen Jens sin dåp 1. august: Bodø, Ministerialbok (1818-1834), Kronologisk liste 1830, side 113.
[4] Dåpen til Niels første datter Christiania Maria, Ministerialbok, Kronologisk liste 1811, side 265-266.
[5] Begge er digitalisert av DIS-Salten Slektshistorielag & ligger på http://digitalarkivet.arkivverket.no.
[6] Knut Dørum, Byen blir sentrum, Bodøs historie bind 2, 2013, kapittel 3.
[7] Innbyggere i Bodin herred:
2079 (i 1825), 2246 (1835), 2355 (1845), 2715 (1855), 3043 (FT 1865).
[8] Det 19. århundre er det samme som 1800-tallet (sic).
Et prestegjelds historie sett gjennom en slektsforskers briller
Maleri av Eirik Rasmussen, 1964
Kjøpstadens første år
Tilbake til byens etablering. Staten skulle erverve bygrunnen fra Etablissementet, en prosess som tok flere år[1] både før & etter 1821. Imidlertid klarte ikke trønderne å tjene penger på driften, så i 1828 kjøpte faktor Jakhelln handelshuset & den tomtegrunnen som ennå ikke var blitt ekspropriert til bygrunn. Christian A. Jakhelln klarte å drive videre med fortjeneste, & denne handelsborgerslekten har i år 209 års virke i Bodø & mange etterkommere.
Kjøpmann Melchior Koch ble i 1823 den tredje handelsborgeren[2] i Bodø, & hans bror Peder Ingerlaus Koch kom like etter[3] & ble prokurator, seinere fogd & sorenskriver. Peder I. Koch var byens første magistrat (tilsvarer i dag rådmann). Begge brødrenes etterkommere ble kjøpmenn. Melchior kan ha ankommet byen rundt 1816, ettersom han en periode jobbet for Gerss uten å være involvert i smuglersaken.
Jakhelln & Koch-familienes lange slektslinjer har markert seg i byens virke, både som handelsmenn & gründere, men også som talspersoner & politikere på flere arenaer; hhv en stortingsmann samt fem ordførere Jakhelln & tre ordførere Koch.
Det finnes også andre slekter som kontinuerlig har hatt tilhold i Bodø & Bodin. Fra byens første dramatiske år står lensmann Ole Løkke på Hernes sentralt, & også på hovedgårdene i landdistriktet, til dømes Hunstad & Mørkved, har slektene holdt til i generasjoner. Blant innflytterne som jobbet for Etablissementet, finner vi trønderen Niels Sjurssøn Moe[4] allerede i 1811, en av mine mange forfedre fra Bodø & Salten.
Framgangen startet etter 1860
Veksten i byen gikk utrolig sakte. Etter vel ti år bodde kanskje 100 personer her, alle i Hovedgaten. Gatekartet for 1860 viser to-tre gater & en særs spredt bebyggelse. Folketellinga[5] for Bodø by i 1845 inneholder 258 innbyggere, mens den for 1855 viser 228 innbyggere. Utviklinga var så svak at mange ønsket å frata byen kjøpstadsrettighetene for å etablere en ny by et annet sted i Nordland. I den nye bodøhistoria omtales stagnasjonen som et resultat av at kjøpmennene[6] hindret andre i å etablere handel i Bodø. Ikke alle er enige i det. Uansett startet veksten rundt 1860, & ved folketellinga fem år seinere bodde det 519 personer i byen & 3042 i Bodin. Herredet hadde hatt en jevn vekst[7] siden 1825. I byen kom veksten samtidig med de store innsigene av sild i fjordene. Dette skapte stor etterspørsel etter arbeidskraft & la grunnlag for en sterk byutvikling med butikker, banker, industri, fiskeriskole, museum, flere aviser & byplanlegging. & en økende innflytting.
I mange hundreår fulgte flyttemønstrene nordpå maten. Dvs at overbefolkning i innlandet & sørpå medførte en migrasjon mot nord & ut mot havet, der fisken var. I 1875 var folketallet blitt tredoblet til 1478 på ti år. På slutten av det 19. århundre[8] var Bodø blitt en funksjonell by som betjente et forholdsvis stort omland & gjennomgående trafikk av både fiskebåter, fraktefartøy & en gryende overklasseturisme. 16. juli 1889 besøkte keiser Wilhelm II av Tyskland byen for første gang. Han kom tilbake fem ganger.
Bodø ca 1895, håndkolorert postkort fra Louise Engen.
Fra andre steder i landet kommer fagfolk tilflyttende til mulighetenes land. Yrkestitlene viser hva en by i oppgangstidene trenger av folk. Farver Johnsen kom fra Øyer i Gudbrandsdalen, to brødre, sakførerne Schjølberg fra Nordfjordeid, los Tjærandsen & hans sønn som var handelsbetjent kom fra Etne & manufakturkjøpmann Tandberg fra Numedalen. Kjøpmann O. Johanson fra Sverige startet herreklesbutikk i 1871. Den er fortsatt i drift, sannsynligvis Norges eldste. Et interessant trekk er at det nye borgerskapets barn giftet seg med hverandre, & etterkommerne deres ble tallrike i Bodø. Hvorfor giftet innflytterne seg med hverandre? Ganske enkelt fordi det store gross var innflyttere, fra fjern & nær.
Les fortsettelsen her: Opp- & nedgangstider - Bodø brenner 1940
[1] Knut Dørum, Byen blir sentrum, Bodøs historie bind 2, 2013, kapittel 2.
[2] Axel Coldevin, Bodø bys historie 1966.
[3] Sønnen Jens sin dåp 1. august: Bodø, Ministerialbok (1818-1834), Kronologisk liste 1830, side 113.
[4] Dåpen til Niels første datter Christiania Maria, Ministerialbok, Kronologisk liste 1811, side 265-266.
[5] Begge er digitalisert av DIS-Salten Slektshistorielag & ligger på http://digitalarkivet.arkivverket.no.
[6] Knut Dørum, Byen blir sentrum, Bodøs historie bind 2, 2013, kapittel 3.
[7] Innbyggere i Bodin herred:
2079 (i 1825), 2246 (1835), 2355 (1845), 2715 (1855), 3043 (FT 1865).
[8] Det 19. århundre er det samme som 1800-tallet (sic).
.jpg)
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar