torsdag 23. januar 2014

Adelsteen Normann & Vebjørn Tandberg på Hålogatun


To bodøværinger oppnådde nasjonal & internasjonal berømmelse & beundring på 1800 & 1900-tallet.

Adelsteen Normann ble født i 1848 på Vågøya i Bodø. Faren drev et handelshus & var jekteskipper, men den unge Adelsteen brøt med  tradisjonene & dro til Tyskland for å bli landskapsmaler. Han var den første fra Nord-Norge som tok slik utdannelse.
For hundre år siden var han verdensberømt, & Normann ble keiser Wilhelm II’s venn & bodde i Düsseldorf & Berlin. Men somrene tilbrakte han i Nord-Norge & på Vestlandet.

Vebjørn Tandberg ble født i 1904 i Bodø. Faren Vebjørn Olsen Tandberg (1873-1934) var manufakturhandler & familien bodde i Tandberggården i Storgata. En vakker bygård med tårn ved Bodøs torg. Huset er avbildet på svært mange foto & postkort fra før bombinga i 1940. Her laget Vebjørn sine første radioapparater. Seinere dro han NTH i Trondhjem & ble elektroingeniør. Før han hadde fylt 30 år grunnla han Tandbergs Radiofabrikk i Oslo. Her bodde han til sin død i 1978. Tandberg skapte radio- & industrihistorie i Norge.

Begge disse berømte bodøambassadørene har fått hver sin store samling på Hålogatun i Bodø. På søndagen kan du besøke den gamle fylkesmannsboligen på Snippen & se på fantastiske malerier & en utrolig spennende samling av gamle tandbergradioer, båndopptakere & høyttalere, samt fjernsynsapparatet & mye, mye mer.

Utstillingene er åpen søndagene 26. januar og 16. februar 2014 fra kl 12 til kl 15.  Kl 13 & 14 er det to foredrag med brødrene Eide.

Viggo Eide er lokalhistoriker & var i mange år aktiv i Adelsteen Normann Stiftelsen. Kl 13 vil han kåsere om Adelsteen Normanns oppvekst, liv & kunst & guide rundt i malerisamlinga i 1. etasje.


Knut Eide er kjent fra bl.a. mandagsquizzen & et utall mimreartikler fra oppveksten i Bodø på 50- & 60-tallet. Kl 14 vil han vise rundt i 2. etasje & fortelle om radiomannen Vebjørn Tandberg som produserte de legendariske radioene Huldra & Sølvsuper, & gjorde båndopptakeren til allemannseie.

Åpent for alle, inngang kr 20, gratis kaffe & kake.

tirsdag 14. januar 2014

Kieltraktaten - 14. januar 1814


I dag er det 200 år siden Kieltraktaten ble undertegnet i den danske havnebyen Kiel. Etter 434 års union mellom Danmark & Norge avsto kong Frederik VI den norske tronen til Sverige. Traktaten - som var en fredsavtale etter en av de mange napoleonskrigene 1800-1815. Hvordan kunne det skje?

1805-1807
I Europa kriget stormaktene, mens landene i Skandinavia var nøytrale de første årene av napoleonskrigene. Sverige kom i krig mot Frankrike fra 1805, mens Danmark-Norge var nøytralt helt til 1807. Dobbeltkongedømmet hadde på den tid den femte største flåta i verden & både Storbritannia & Frankrike ønsket kontroll over skipene.  Det ville ikke kongen. Engelskmennene angrep derfor i september 1807 København med et stort terrorbombardement - kjent som flåteranet. Danmark-Norge erklærte krig mot Storbritannia & ble dermed alliert med Napoleon. 

Sverige forble i allianse med Storbrittania. Russland derimot skiftet side i 1807 & inngikk en avtale med Napoleon om å støtte politikken mot England. Til gjengjeld fikk Tsaren frie hender til ekspansjonspolitikk i vest & sør.

1808
Napoleon krevde at Danmark-Norge & Russland skulle angripe Sverige. Russland angrep Sverige-Finland først & tok raskt herredømmet i Finland. Danmark-Norge angrep Sverige fra sør, men krigshandlingene gikk fort i stå.

1809 
Russland fortsatte etter overvintring i Finland med å angripe Sveariket både rundt Bottniska viken & med flåten lenger sør. Kampene gikk så dårlig for svenskene at kongen ble avsatt i et kupp & erstattet av sin onkel. Det lyktes svenskene å slå tilbake det russiske angrepet i det ukjente Sista slaget i Sävar i august 1809. Fredsavtalen innebar at Finland ble avstått fra Sverige etter over 600 år & innlemmet i Tsarens russiske rike som et Storhertugdømme.

1812
Napoleon gikk til angrep på sin allierte, Russland, & Tsaren kom i over på Storbrittanias side i konflikten. Den svenske kronprins, tidligere fransk general Bernadotte, valgte å gå inn stridighetene mot Napoleon på engelsk & russisk side, mot løfte om å få herredømme over Norge som erstatning for Finland. Det franske felttoget i Russland ble en katastrofe, starten på slutten for den lille korporal.

1813
Napoleon møtte sitt egentlige waterloo i folkeslaget ved Leipzig i oktober. De svenske styrkene gikk inn i kampene andre dag, da utviklingen av slaget var åpenbare: et fransk tap.
Etter Leipzig gikk svenskene raskt nordover & angrep de danske hertugdømmene Slesvig &  Holstein, en kamp som danske tapte. Det måtte forhandles om fred.

1814
Kieltraktaten var innløsningen av avtalen. Sverige skulle overta Norge, men ikke de norske oversjøiske områdene Færøyene, Island & Grønland. Nordmennene i Norge skull ikke lide overlast & opprettholde sine rettigheter vi hadde ved avtaletidspunktet.

2014
Jeg er i Kiel 14. januar på historisk cruise fra Oslo, arrangert av Riksarkivet.

søndag 12. januar 2014

Ivar Lunds vei

Det kom en e-post fra Sven-Erik i Harstad:
«Som Bjarkøyværing driver jeg & skriver sagaen om Ditlev Wibe Lund (1822-1905). Fra Overhalla & senere Nessekonge på Bjarkøy fra 1849 til 1905.
Herunder dukker det opp en opplysning om at hans eldste sønn Ivar Lund (1856-1920) har fått ei gate i Bodø oppkalt etter seg. Som begrunnelse leser jeg på nettet at han var en populær lege i Bodø. Nå har det vel vært mange populære leger i Bodø & jeg lurer på om dere har noe mer om denne populære Bjarkøyværing?
Å få en gate oppkalt etter seg er vel ikke dagligdags kost?»
Vel, jeg prøvde også å google samme mannen. Alt jeg fant var et referat fra en kirkegårdsvandring jeg & Knut Støre hadde i 2007 for DIS-Salten Slektshistorielag. Det var samme nettside Sven-Erik hadde funnet. Kilden for vår opplysning var byhistoriker Axel Coldevin som skriver i Bodø by 1816-1966:
Ivar Lund *)
«Bodø sykehus har hatt en rekke kjente & avholdte leger. Doktor F.O. Carlsen var foruten sykehuslege også distriktslege. Etter ham kom doktor Ivar Lund som inntil 1909 var overlege ved sykehuset & senere en del år (til 1915) utelukkende distriktslege i Bodin. Som sykehuslege ble han etterfulgt av overlege N. Friis.» Coldevin, 1966: side 308 & 556. 
I Bodin bygdebok bind I-2, side 788 står at «fra 1909 (var han) bare distriktslege. I 1915 ble Bodin eget legesdistrikt.»
Ivar Lunds vei ble til etter krigen, tidligere var det boligområder i hele veitraséen, Veistandarden var dårlig i mange år, gata ble kalt ‘Ivar Lunds grøft’ på folkemunne **).

På det gamle bykartet fra 1929 er sykehuset merket med rødt. Det lå midt mellom dagens Sambo 1 / Coop Marked i Storgata & Frelsesarmeens lokaler i Dronningens gate. Les om amtssykehuset her.
Den grønne streken indikerer hvor Ivar Lunds vei ble anlagt etter krigen. Merk at gata ble lagt 'i forlengelsen av det gamle sykehuset'. Noe må det ha vært med den gamle legen som ble hedret med ei egen gate ca 30 år etter at han var død?


 

Andre legeveier i Bodø er:
Professor Schyttes gate - fra DS-kaia via domkirka til Parkveien.
Legeveien - på Reinsletta, her ble distriktslegebolig & kontor i Bodin bygd i 1921.
Nils Friis vei - bak Bodin herredshus, tidligere Rådhusveien i Bodin.
Anton Gisle Johnsons vei - fra Bankgata ved Coop Prix til Jona Lies gate.


*) Takk til professor Steinar Aas for bildet av Ivar Lund
**) Takk til lokalhistoriker Per Henrik Neeraas for opplysningen om "Ivar Lunds grøft"
. . . . . .
Les om doktor Ivar Lunds liv i Bodø i dette blogginnlegget.

tirsdag 7. januar 2014

Brödrafolkens väl

Skandinavisk historietime for kungliga

Trettendedag jul 2014, en sjokkerende nyhet; den svenske kongefamilien kommer ikke til grunnlovsjubiléet på Eidsvoll 17. mai 2014. Hvilken utrolig talentløs & historiefattig 'beslut' av kong Carl Gustav. Begrunnelsen er at svenskekongen ikke besøker andre nasjoner på deres nasjonaldag, opplyser 'Kungliga Slottet'.




Norge er ikke en annen nasjon, Norge er brødrefolket i vest, vi skandinaver har en mangetusenårig felles historie. Fra skriftlig tid kjenner vi bl.a. 
  • personalunion med Sverige fra 1319 til 1343, 
  • union med Danmark fra 1380 til våren 1814, 
  • Kalmarunionen mellom Danmark, Norge & Sverige fra 1397 til Sverige gikk ut i 1513 &
  • personalunion med Sverige fra høsten 1814 til 1905
1814 er et viktig skandinavisk årstall, av stor historisk betydning for alle tre landene & deres respektive kongehus. I januar 1814 var dette situasjonen:

I Danmark var Frederik VI norsk-dansk konge (1808-1814/1839) uten mannlige tronarvinger. Hans kronprins, nevøen Christian Frederik (kong Christian VIII av Danmark 1839-1848), fordrev tiden i Norge som stattholder.  Etter kongevalget på Eidsvoll 17. mai 1814 var Christian Frederik norsk konge fram til 10. oktober samme år.

Karl Johan
I Sverige var Karl XIII konge (1810-1818) uten mannlige tronarvinger. Han adopterte i 1810 den franske feltmarskalken Jean-Baptiste Bernadotte som ble svensk tronarving under navnet Karl Johan. Etter grunnlovsrevideringen 4. november 1814 ble svenskekongen norsk kong Karl II (14. november 1814 til 1818). I praksis regjerte Karl Johan hele tiden (svensk-norsk konge 1818-1844).


Karl Johan ble aldri populær i Norge, bl.a. pga krigen mot Norge i juli-august 1814. Han startet byggingen av slottet i Christiania & fikk hovedstadens paradegate oppkalt etter seg. 

Oscar II
Den siste svensk-norske kongen Oscar II (1872-1905) var meget populær, oppholdt seg mye i Norge & snakket norsk flytende. Oscar II's valgspråk var broderfolkenes vel. Han var sittende konge da statskuppet 7. juni 1905 innledet slutten på den etterhvert upopulære personalunionen med Sverige.

Danmark, Norge & Sverige er tett sammenvevd i historie & i kongefamilier. Både dronning Margrethe II, kong Harald V & kong Carl XVI Gustav er direkte etterkommere av Karl Johan. Gjennom Olav V's ekteskap med Märta er det danskættede norske kongehuset tett koplet til det svenske. Om vi ikke er brøder & søstre er vi i Skandnavia i alle fall nære allmenninger.

Kongehusets slektstre finner du her, Carl Gustav Bernadotte.

Svenskvennlige grensebeboere i 1814
Eidsvollmennene fra Nord-Norge
Eidsvoll 1814 & nordlendingene



. . . . . . . Epilog 9. januar 2014 . . . . . .
 
Norska grundloven 200 år
I år innefattar firande av nationaldagen i Norge, den 17 maj, också uppmärksammandet av att det är 200 år sedan den norska grundloven antogs. Detta kommer att genomföras som ett särskilt jubileumsarrangemang på kvällen.
Denna kompletterande information om arrangemanget den 17 maj gör att Kungen har beslutat att Han, tillsammans med Drottningen, kommer att närvara vid det särskilda arrangemanget i Eidsvoll med anledning av den norska grundlovens 200-årsjubileum. 
http://www.kungahuset.se