13. dag jul har passert & mange har allerede kastet ut jula. Nu som alle har hatt PC i årevis er vi godt vant med de litt lange, beskrivende julebrevene med et kort resyme av året som har gått, ferier en var på, slektens gang & flinke unger. Irriterende ?Ikke kast ut julebrevene med jula!
I vår digitale verden med SMS, e-post, Skype & chat er det lite skriftlig informasjon vi etterlater oss om dagligliv, tanker, hendelser, fødsel & død. For vår egen & våre etterkommeres slektsforskning vil disse julebrevene bli gull verdt når slektsboka på CD skal gis ut.
Min eldste bror Jan (f. 1943) har som yrkesmilitær bodd flere steder i inn- & utland i en årrekke. Jan har i alle år vært en flittig brevskriver. Med penn til Pc'en overtok. Da far & mor var død, & vi tre guttene gjorde opp boet, fikk han tilbake hele sin livshistorie fra 1963 til 1992 i form av sine egne brev til foreldrehjemmet. Fortsatt skriver han julebrev, til stor glede for mottakerne & helt sikkert ham sjøl. Illustrasjonen er utdrag av julebrevene fra 2000 & 2003.
Moralen er: Ikke kast ... ja, jeg sier ikke mer !
.jpg)
.jpg)
Her i huset skriver vi fortsatt ganske lange julebrev, og prøver å huske å printe et eksemplar til oss selv som vi "arkiverer" sammen med juleposten som vi selv har mottatt. Etter få år blir dette virkelig godt lesestoff. Vi mangler likevel mange årganger, men jeg har et lønnlig håp om at de kan finnes hos foreldre eller svigerforeldre.
SvarSlettFor øvrig blir det jo mindre og mindre julepost år for år - julekortskriverne er bokstavelig talt en utdøende rase, og det er trist. Noen rakker ned på og synes det er kunstig å sende julekort til slekt og perifere venner som man ikke kontakter ellers i året. Jeg synes "én gang i året" er en atskillig bedre statistikk enn "aldri", og gleder meg over livstegn fra de vi ellers ikke hører noe fra. Jeg tillater meg å tro at det er gjensidig, så jeg fortsetter :-)
Ønsker deg et godt nytt bloggår!